Prikken med gps

Jeg har hørt til de litt gammeldagse jegerne som synes hundepeiler er ganske unødvendig. Hører man ikke bikkjas los, er det bare å vente. Den kommer jo tilbake :-) Under elgjakta i fjor brukte hundeføreren gps-peiler. Jeg falt pladask for dette absolutt nyttige hjelpemiddelet.
Nå har Prikken fått Garmins aller nyeste gps-peiler, og første treningstur i terrenget var 28.august. Det var som natt og dag i forhold til tidligere turer. Plutselig var det full oversikt over hvor bikkja oppholdt seg, hva den gjorde osv. Når losen forsvant ut avhørehold (mellom 400 og 500 meter i skogsterreng) slapp jeg å lure på hvor den var, og ikke minst hvor den var på vei. Gps-mottakeren overvåket alt.
Tryggere i naturen
Garmins astro gps hundepeiler er i tillegg en trygghet for jegeren. Om tåka kommer sigende, eller andre ting gjør det vanskelig eller umulig å finne fram i terrenget, viser gps-mottakeren nøyaktig posisjon på kartet. Selv om jeg ikke på forhånd har markert bil, hytte eller liknende viktige posisjoner, er det nesten umulig å gå seg vill. Med kartene kan jeg zoome inn på bare noen meters nøyaktighet, eller velge store målestokker for å få den største oversikten.
Viltets fluktveier
Og et lite tjuvtricks: Viltet man jager, følger ofte de samme fluktveiene - de som har vist seg å gi suksess, eller der dyrene er godt kjent. Hver enkelt tur kan lettvint lagres på pc. Etter flere treningsturer/jakter vil man kunne se et tydelig mønster i hvor dyrene går, og ønsker man å gjøre jakten effektiv/lettvin, kan man forposte i de aktuelle områdene.
Peileren viser også nøyaktig hvor langt bikkja har jaget. En jaktkompis målte tretti kilometer harelos, en annen bekjent hadde 20 km på rådyr. Han kunne også følge bikkja da den gikk i ei stri elv, og ble ført et stykke nedover med strømmen, før den kom seg velberget på land på andre sida og fortsatte jaget.
På bildene: Kartet med Prikkens los, Mattis som følger spent med på gps-mottakeren, og bikkja i "full mundur".

Sauetest for Prikken

I kveld har vi vært på sauetest med Prikken. Det gikk (selvsagt) strålende. Prikken gikk i lang line, utstyrt med strømhalsbånd, men viste overhodet ingen interesse for ulldottene på jordet.
Det var adskillig mer spennende med alle de andre hundene :-)
Og lørdag 21.august er det første dag uten båndtvang... :-)))))
For ordens skyld: Bildet er hentet fra TV-serien om sauen Shaun..

Prikken med dekken

Lavbente hunder er svært utsatt for skarpe kvister i skauen, og de forholdsvis tunge bassethundene er særlig i faresonen. Brystkasse og spener får fort skader, og bare belaastningen ved å jage i områder med mye lyng f eks., kan være tøff. De stive kvistene skraper hele tiden under hunden.
Derfor har Prikken nå fått beskyttelse, som vi håper skal hjelpe. Vi har lett omkring etter et velegnet produkt, og håper vi har funnet det rette! Jægerens Joker, heter produktet, og lever det opp til produsentens lovnader, går basseten en bedre tid i møte.
Vi testet ut dekkenet på ei dyrefri øy, der Prikken fikk løpe løs i skogsområder med mye trefall/skarp kvist/høy undervegetasjon, og dette fungerte fint. (Siden øya er dyrefri, fikk bikkja løpe løs, til tross for at det enda er båndtvang....).

Prikken på fjelltur

Årets guttetur til Bordalsvatn på Haukelifjell, er unnagjort. I år tok Mattis og jeg med oss Prikken. Dårlig med rådyr i området, men plagsomt mye sau. De beitet rett utenfor lavvuen. Jeg aner ikke hvordan bikkja takler sau som springer unna, men heldigvis er det ikke sau der jeg jakter.
På det første bildet er vi på den største øya i Bordalsvatn. Vannet er sterkt regulert, og nå i sommer er vannstanden svært lav. Det har også sine fordeler, for med et helt dyrefritt øylandskap lot jeg bikkja få løpe fritt. Det satte den pris på, helt til det ble så alt for varmt. Da vasset den uti det iskalde vannet og sto nedi helt til halsen for å få temperaturen ned.
Om dagen sto bikkja ute i løpestreng, men på natta lå den i bur i lavvuen. Det eneste problemet var den varmeste tida på dagen, men ved på plassere Pajeroen på en høyde hvor det var en del vind, og sette buret på skyggesida, ble temperaturen levelig for vårt firbeinte familiemedlem.
Litt fjellørret ble det i stekepanna, og Prikken fikk sin del av fangsten. Hoder og haler gikk rett ned, rått!

Sommer i skogen

Sommeren er her, men de daglige turene må selvsagt fortsette. Ingen grunn til å sløve i hundegården! Det er godt for Prikken å komme over en bekk underveis... :-)

Fire måneder til jakta

Det er ikke lett for en jakthund å forstå at det er ulovlig å jage nå. Først om fire måneder er det jaktstart, og i mellomtiden må Prikken nøye seg med godlukta i nesa.
Det er sykkeltrening hver eneste dag, og på skogsbilveiene er det oftest kort vei til dyr. Når rådyrlukta river i nesa, blir basseten spinnvill! Skuffelsen er selvsagt stor når den ikke kan få løpe som den vil :-)

Sykkeltrening med Prikken

Fire til fem ganger ukentlig er det sykkeltrim for Prikken. Heldigvis (kremt) er våren kjølig, og det gjør det lettere for ei kortbeint bikkje å "lange ut". Når varmen kommer, begrenser sykkelturene seg av seg selv.
Treningen går bra så lenge det ikke er rådyr i farta. Når den godlukta river i nesa, skal det adskillig akrobatikk til å holde seg på sykkelen uten å gå på huet i grøfta :-) Prikken røsker til av full kraft. Da er det ikke annet enn jakt som gjelder.
Men uansett fristelser: Han må nok vente til godt ute i august, når båndtvangen oppheves.