

Jeg har hørt til de litt gammeldagse jegerne som synes hundepeiler er ganske unødvendig. Hører man ikke bikkjas los, er det bare å vente. Den kommer jo tilbake :-) Under elgjakta i fjor brukte hundeføreren gps-peiler. Jeg falt pladask for dette absolutt nyttige hjelpemiddelet.Nå har Prikken fått Garmins aller nyeste gps-peiler, og første treningstur i terrenget var 28.august. Det var som natt og dag i forhold til tidligere turer. Plutselig var det full oversikt over hvor bikkja oppholdt seg, hva den gjorde osv. Når losen forsvant ut avhørehold (mellom 400 og 500 meter i skogsterreng) slapp jeg å lure på hvor den var, og ikke minst hvor den var på vei. Gps-mottakeren overvåket alt.
Tryggere i naturenGarmins astro gps hundepeiler er i tillegg en trygghet for jegeren. Om tåka kommer sigende, eller andre ting gjør det vanskelig eller umulig å finne fram i terrenget, viser gps-mottakeren nøyaktig posisjon på kartet. Selv om jeg ikke på forhånd har markert bil, hytte eller liknende viktige posisjoner, er det nesten umulig å gå seg vill. Med kartene kan jeg zoome inn på bare noen meters nøyaktighet, eller velge store målestokker for å få den største oversikten.
Viltets fluktveierOg et lite tjuvtricks: Viltet man jager, følger ofte de samme fluktveiene - de som har vist seg å gi suksess, eller der dyrene er godt kjent. Hver enkelt tur kan lettvint lagres på pc. Etter flere treningsturer/jakter vil man kunne se et tydelig mønster i hvor dyrene går, og ønsker man å gjøre jakten effektiv/lettvin, kan man forposte i de aktuelle områdene.
Peileren viser også nøyaktig hvor langt bikkja har jaget. En jaktkompis målte tretti kilometer harelos, en annen bekjent hadde 20 km på rådyr. Han kunne også følge bikkja da den gikk i ei stri elv, og ble ført et stykke nedover med strømmen, før den kom seg velberget på land på andre sida og fortsatte jaget.
På bildene: Kartet med Prikkens los, Mattis som følger spent med på gps-mottakeren, og bikkja i "full mundur".