Første jaktdag 2010

Så ble det dyr på første jaktdag for Prikken :-) Mattis og jeg var i Bamble med jaktkompis Johnny, og bukken kom forbi posten til Mattis og jeg etter å ha turet en del i terrenget. Knall og fall, og storfornøyd niåring!
Mattis har sin egen jegerblogg. Mer om jakta der:
http://jegermattis.blogspot.com

Møte med hoggorm

Denne flotte skapningen lå rett foran støveltuppene mine under trening med bikkja i Drangedal i går. Jeg hadde nettopp koplet bikkja for å flytte til et nytt område, og var på vei over et gammelt hogstfelt med mye lyng, da jeg fikk øye på den svarte hoggormen. Slik den lå, så den i farta ut som en gammel sokk, og det var nære på at jeg plukket den opp... :-)
Mest bekymret er jeg for bikkja, for den har ikke støvler, og er veldig utsatt i snute- og halspartiet, men heldigvis gikk det bra. Hoggormen var svart og vakker, med et tydelig sikksakkmønster. Et litt skummelt møte.. :-))

Prikken med gps

Jeg har hørt til de litt gammeldagse jegerne som synes hundepeiler er ganske unødvendig. Hører man ikke bikkjas los, er det bare å vente. Den kommer jo tilbake :-) Under elgjakta i fjor brukte hundeføreren gps-peiler. Jeg falt pladask for dette absolutt nyttige hjelpemiddelet.
Nå har Prikken fått Garmins aller nyeste gps-peiler, og første treningstur i terrenget var 28.august. Det var som natt og dag i forhold til tidligere turer. Plutselig var det full oversikt over hvor bikkja oppholdt seg, hva den gjorde osv. Når losen forsvant ut avhørehold (mellom 400 og 500 meter i skogsterreng) slapp jeg å lure på hvor den var, og ikke minst hvor den var på vei. Gps-mottakeren overvåket alt.
Tryggere i naturen
Garmins astro gps hundepeiler er i tillegg en trygghet for jegeren. Om tåka kommer sigende, eller andre ting gjør det vanskelig eller umulig å finne fram i terrenget, viser gps-mottakeren nøyaktig posisjon på kartet. Selv om jeg ikke på forhånd har markert bil, hytte eller liknende viktige posisjoner, er det nesten umulig å gå seg vill. Med kartene kan jeg zoome inn på bare noen meters nøyaktighet, eller velge store målestokker for å få den største oversikten.
Viltets fluktveier
Og et lite tjuvtricks: Viltet man jager, følger ofte de samme fluktveiene - de som har vist seg å gi suksess, eller der dyrene er godt kjent. Hver enkelt tur kan lettvint lagres på pc. Etter flere treningsturer/jakter vil man kunne se et tydelig mønster i hvor dyrene går, og ønsker man å gjøre jakten effektiv/lettvin, kan man forposte i de aktuelle områdene.
Peileren viser også nøyaktig hvor langt bikkja har jaget. En jaktkompis målte tretti kilometer harelos, en annen bekjent hadde 20 km på rådyr. Han kunne også følge bikkja da den gikk i ei stri elv, og ble ført et stykke nedover med strømmen, før den kom seg velberget på land på andre sida og fortsatte jaget.
På bildene: Kartet med Prikkens los, Mattis som følger spent med på gps-mottakeren, og bikkja i "full mundur".

Sauetest for Prikken

I kveld har vi vært på sauetest med Prikken. Det gikk (selvsagt) strålende. Prikken gikk i lang line, utstyrt med strømhalsbånd, men viste overhodet ingen interesse for ulldottene på jordet.
Det var adskillig mer spennende med alle de andre hundene :-)
Og lørdag 21.august er det første dag uten båndtvang... :-)))))
For ordens skyld: Bildet er hentet fra TV-serien om sauen Shaun..

Prikken med dekken

Lavbente hunder er svært utsatt for skarpe kvister i skauen, og de forholdsvis tunge bassethundene er særlig i faresonen. Brystkasse og spener får fort skader, og bare belaastningen ved å jage i områder med mye lyng f eks., kan være tøff. De stive kvistene skraper hele tiden under hunden.
Derfor har Prikken nå fått beskyttelse, som vi håper skal hjelpe. Vi har lett omkring etter et velegnet produkt, og håper vi har funnet det rette! Jægerens Joker, heter produktet, og lever det opp til produsentens lovnader, går basseten en bedre tid i møte.
Vi testet ut dekkenet på ei dyrefri øy, der Prikken fikk løpe løs i skogsområder med mye trefall/skarp kvist/høy undervegetasjon, og dette fungerte fint. (Siden øya er dyrefri, fikk bikkja løpe løs, til tross for at det enda er båndtvang....).

Prikken på fjelltur

Årets guttetur til Bordalsvatn på Haukelifjell, er unnagjort. I år tok Mattis og jeg med oss Prikken. Dårlig med rådyr i området, men plagsomt mye sau. De beitet rett utenfor lavvuen. Jeg aner ikke hvordan bikkja takler sau som springer unna, men heldigvis er det ikke sau der jeg jakter.
På det første bildet er vi på den største øya i Bordalsvatn. Vannet er sterkt regulert, og nå i sommer er vannstanden svært lav. Det har også sine fordeler, for med et helt dyrefritt øylandskap lot jeg bikkja få løpe fritt. Det satte den pris på, helt til det ble så alt for varmt. Da vasset den uti det iskalde vannet og sto nedi helt til halsen for å få temperaturen ned.
Om dagen sto bikkja ute i løpestreng, men på natta lå den i bur i lavvuen. Det eneste problemet var den varmeste tida på dagen, men ved på plassere Pajeroen på en høyde hvor det var en del vind, og sette buret på skyggesida, ble temperaturen levelig for vårt firbeinte familiemedlem.
Litt fjellørret ble det i stekepanna, og Prikken fikk sin del av fangsten. Hoder og haler gikk rett ned, rått!

Sommer i skogen

Sommeren er her, men de daglige turene må selvsagt fortsette. Ingen grunn til å sløve i hundegården! Det er godt for Prikken å komme over en bekk underveis... :-)

Fire måneder til jakta

Det er ikke lett for en jakthund å forstå at det er ulovlig å jage nå. Først om fire måneder er det jaktstart, og i mellomtiden må Prikken nøye seg med godlukta i nesa.
Det er sykkeltrening hver eneste dag, og på skogsbilveiene er det oftest kort vei til dyr. Når rådyrlukta river i nesa, blir basseten spinnvill! Skuffelsen er selvsagt stor når den ikke kan få løpe som den vil :-)

Sykkeltrening med Prikken

Fire til fem ganger ukentlig er det sykkeltrim for Prikken. Heldigvis (kremt) er våren kjølig, og det gjør det lettere for ei kortbeint bikkje å "lange ut". Når varmen kommer, begrenser sykkelturene seg av seg selv.
Treningen går bra så lenge det ikke er rådyr i farta. Når den godlukta river i nesa, skal det adskillig akrobatikk til å holde seg på sykkelen uten å gå på huet i grøfta :-) Prikken røsker til av full kraft. Da er det ikke annet enn jakt som gjelder.
Men uansett fristelser: Han må nok vente til godt ute i august, når båndtvangen oppheves.

Trening hver dag

Det er ingen grunn til å la bikkja hvile selv om det er båndtvang og vår. Det finnes folk som bare tar ut bikkja til jakta, og det finnes dem som trener året rundt. Prikken får hver dag sine faste, lange turer, og har jeg fri på dagtid eller ettermiddag, blir det opptil 2 timers skogturer i line.
Selv om det er båndtvang, sier ingen noe om hvor langt båndet skal være :-) Etter at vinteren slapp taket, har jeg kuttet ned fra 60-70 meter line til tretti meter. Det gir bedre kontroll på bikkja.
Den daglige treningen varierer mellom sporing, sykling, lange gåturer langs skogsveier og ute i marka, og selvsagt lufterundene i boligområdet. Nå står ettersøkstrening på planen. Jeg har tatt vare på noen småposer blod fra steker etc., og det skal bli spennende å forsøke på dette.
Bare her i boligområdet på Revåsen på Herre, er det god trafikk med rådyr. På grunn av den strenge vinteren, har det vært rådyr i hagene her i lang tid, og jammen har de holdt seg her etter at snøen ble borte. Hver kveld er det dyr i området, noe Prikken selvsagt merker når vi går våre kveldsrunder. Det er ikke alltid lett å holde igjen en veltrent basset når dyre springer bare tjue meter unna... Det blir mye ros for interessen, men en fast kommando om å holde igjen.
Ellers går Prikkens dager med i hundegården. Det beste den vet er å sløve`n i sola foran hundehuset. Mens tida tikker mot høsten!

Kaldt for Prikken

Kulde og snø er intet hinder for å kose seg i skauen, men det kan av og til bli i drøyeste laget. Her er en rimelig oppgitt Prikken, men ikke bare fordi det er kaldt. Problemet er at det har gått et rådyr rett i nærheten (se i bakgrunnen på bildet), og det ville han så fryyyyyktelig gjerne ha tak i :-) Når rådyrlukta river i nesa, spiller det ingen rolle om Prikken er sliten eller kald. Jaktlysten tar overhånd.

Dette gjenkjenner jeg fra min tidligere Basset Hound. Til tross for lange jag som førte til blødende poter og sliten bikkje; så fort den kom på vær av dyr, glemte den alle sine plager.

Etter endt løshund-sesong var lostiden til Prikken oppe i 2 timer (koplet den da), og utslagene/søkene var fremragende.

Gjett om vi gleder oss til høsten!!

Basset i dyp snø

"Prikken" baler i dypsnøen når vi går turer utenom stier og skogsbilveier. Fin trim for både hund og eier :-)

Mattis og Prikken i snøskog

om
Ingen grunn til å holde seg innendørs selv om det er vinter. Her er Mattis (8) på løssnøtur med Prikken. God trim for begge to!

Mattis har også sin egen blogg:

http://jegermattis.blogspot.com/