Prikken med gps

Jeg har hørt til de litt gammeldagse jegerne som synes hundepeiler er ganske unødvendig. Hører man ikke bikkjas los, er det bare å vente. Den kommer jo tilbake :-) Under elgjakta i fjor brukte hundeføreren gps-peiler. Jeg falt pladask for dette absolutt nyttige hjelpemiddelet.
Nå har Prikken fått Garmins aller nyeste gps-peiler, og første treningstur i terrenget var 28.august. Det var som natt og dag i forhold til tidligere turer. Plutselig var det full oversikt over hvor bikkja oppholdt seg, hva den gjorde osv. Når losen forsvant ut avhørehold (mellom 400 og 500 meter i skogsterreng) slapp jeg å lure på hvor den var, og ikke minst hvor den var på vei. Gps-mottakeren overvåket alt.
Tryggere i naturen
Garmins astro gps hundepeiler er i tillegg en trygghet for jegeren. Om tåka kommer sigende, eller andre ting gjør det vanskelig eller umulig å finne fram i terrenget, viser gps-mottakeren nøyaktig posisjon på kartet. Selv om jeg ikke på forhånd har markert bil, hytte eller liknende viktige posisjoner, er det nesten umulig å gå seg vill. Med kartene kan jeg zoome inn på bare noen meters nøyaktighet, eller velge store målestokker for å få den største oversikten.
Viltets fluktveier
Og et lite tjuvtricks: Viltet man jager, følger ofte de samme fluktveiene - de som har vist seg å gi suksess, eller der dyrene er godt kjent. Hver enkelt tur kan lettvint lagres på pc. Etter flere treningsturer/jakter vil man kunne se et tydelig mønster i hvor dyrene går, og ønsker man å gjøre jakten effektiv/lettvin, kan man forposte i de aktuelle områdene.
Peileren viser også nøyaktig hvor langt bikkja har jaget. En jaktkompis målte tretti kilometer harelos, en annen bekjent hadde 20 km på rådyr. Han kunne også følge bikkja da den gikk i ei stri elv, og ble ført et stykke nedover med strømmen, før den kom seg velberget på land på andre sida og fortsatte jaget.
På bildene: Kartet med Prikkens los, Mattis som følger spent med på gps-mottakeren, og bikkja i "full mundur".

Fire måneder til jakta

Det er ikke lett for en jakthund å forstå at det er ulovlig å jage nå. Først om fire måneder er det jaktstart, og i mellomtiden må Prikken nøye seg med godlukta i nesa.
Det er sykkeltrening hver eneste dag, og på skogsbilveiene er det oftest kort vei til dyr. Når rådyrlukta river i nesa, blir basseten spinnvill! Skuffelsen er selvsagt stor når den ikke kan få løpe som den vil :-)

Sykkeltrening med Prikken

Fire til fem ganger ukentlig er det sykkeltrim for Prikken. Heldigvis (kremt) er våren kjølig, og det gjør det lettere for ei kortbeint bikkje å "lange ut". Når varmen kommer, begrenser sykkelturene seg av seg selv.
Treningen går bra så lenge det ikke er rådyr i farta. Når den godlukta river i nesa, skal det adskillig akrobatikk til å holde seg på sykkelen uten å gå på huet i grøfta :-) Prikken røsker til av full kraft. Da er det ikke annet enn jakt som gjelder.
Men uansett fristelser: Han må nok vente til godt ute i august, når båndtvangen oppheves.

Jakt med basset igjen

I 1977 hadde jeg min første basset, en Basset Hound. Rasen var den gang ikke godkjent for jakt i Norge, fordi den ikke stod på listen over lavbente hunder, og det tok flere år fra jeg søkte, for så å purre, før det endelig kom offisiell godkjenning. Initiativet mitt førte faktisk til at rasen ble godkjent for jakt på rådyr i Norge.

Jeg trente opp hunden, og skjøt både hare og rådyr for min Hound, og overtok også en omplassert Basset Artesien Normand. Det viste seg dessverre at denne var døv (!), og kunne ikke brukes til jakt. Etter flere år med bassetene, lokket det å forsøke seg som ren harejeger, og det ble luzerner og hamilton i flere år, før jobben gjorde det umulig for meg å drive med hund.

Jeg har jaktet både rådyr, rein og elg i årene som er gått, men det er ikke det samme med rådyrjakt når man ikke kan drive med sin egen hund. Den siste tiden har lysten på dette vokst seg stadig sterkere, og i dag ble jeg enig med en jeger om å overta hans Basset Artesien Normand. Den er brukt til rådyrjakt, og er fire år.

Kona mi og jeg har vært på flere besøk på gården hvor hunden bor, og møtt en livlig, glad og livsfrisk hund med masse energi og stor selvtillit. En trygg og fin hund vi er spente på å bli ordentlig kjent med.

Fredag flytter Prikken inn hos oss, og etter en tilvennings-/pregningsperiode, skal den få prøve seg på rådyr :-)

Bildene er hentet fra nettet. Øverst bilde av Basset Hound, under er det bilde av Basset Artesien Normand.